Spilleregler – de uskrevne reglene

I Norge er man nødt til å spille mange uoffisielle turneringskamper uten dommer hvor spillerne selv må ta avgjørelsene. Alt for ofte hersker det tvil om hvordan avgjørelser skal treffes og hvordan uskrevne lover skal håndheves. Alle spillere som deltar i turneringer er forpliktet til å kjenne til gjeldende regler, men i det følgende skal vi gå i gjennom de alminneligste uskrevne lover og regler på tennisbanen, delvis hentet fra USTAs «The Code».

1. Den eldste tradisjon i tennis er at tvil skal komme din motstander til gode. Dette innbærer at enhver ball, som ikke med sikkerhet kan sies å være ute, er god.
Eksempel:
A og B spiller turnering uten dommer. På en av B´s baller sier A: «Jeg er ikke sikker på om den ballen var god eller ikke, så derfor er poenget ditt». 3 games senere på en av A´s baller sier B: «Jeg er ikke sikker på den ballen, så la oss spille 2 til».
A var formodentlig ikke særlig blid etter dette. Når man er i tvil og feilaktig ber om «2 til» er dette altså ikke så generøst som det høres ut. Sett og matchpoeng er i så henseende ikke viktigere enn andre poeng. Denne regel gjelder også i double. Hvis en partner sier at ballen er ute, men den annen partner mener den er god, så gjør tvilen at ballen er god. Det er bedre å være ærlig, selv om dette er taktløst mot ens medspiller.

2. Spillerne dømmer på hver sin banehalvdel.
En spiller kan kun gripe inn i dømmingen på motstanders banehalvdel dersom motstanderen ber om det. Dette skal kun skje unntaksvis og bare dersom spilleren på den andre siden er i klart bedre posisjon til å dømme ballen. Under ingen omstendighet kan en spiller gå over på motstanders banehalvdel for å se på merket uten at motspiller har bedt om dette. Hvis en spiller ber motstander om å dømme ballen på sin banehalvdel og motstanderen kan avgjøre ballen, skal denne avgjørelse være gjeldende.

Ethvert rop om «OUT» og «LET» må gjøres øyblikkelig, ellers fortsetter spillet. Med øyblikkelig menes at en varsler før motstanderen har en sjanse til å returnere. Det vil ofte bli spilt på baller som er ute. Etter en lang ballveksling kan ikke en spiller etterpå vise til et merke utenfor linjen i begynnelsen av poenget, og hevde at ballen var ute. Man må huske på at motstanderen har anstrengt seg voldsomt i ballvekslingen og vil bli meget skuffet hvis han taper poenget.
En spiller skal ikke ha to sjanser.
Eksempel:
Spillerne går til nettet på en ball, da kommer en annen ball rullende inn på banen fra nabobanen og han har rett til «LET» ball. Han spiller imidlertid videre og slår den enkle ballen ut. Deretter ber han om «2 til». Dette er ikke fair. Han har tatt sjansen på å vinne eller tape, og skal ikke ha sjansen en gang til.

Hvis partnerne i et doublepar ikke er enige om en ball, skal den dømmes til fordel for motstanderne.

3. Be ikke en tilskuer om å avgjøre ballen. 
En tilskuer er utenfor banen, og skal ikke treffe noen avgjørelser for spillerne. Han ser ikke fra sin plass noe bedre om en ball er ute enn spillerne inne på banen. Han kan også være partisk og totalt ukvalifisert.

4. Regelen om klar «Ready». 
Hovedregelen er at hvis en mottaker gjør forsøk på å returnere serven, må en anta at han var klar. Mottakeren må derfor ikke gjøre noe forsøk på å returnere serven hvis han gjør krav på «2 til» fordi han ikke var klar. Han skal overhodet ikke spille på ballen, men ved ord eller signal tilkjenngi at han ikke var klar.

5. Feiltelling.
For å unngå uenighet om telling er det en god regel at serveren alltid opplyser om stillingen i settet, før han begynner å serve. Dessuten skal han si poengstillingen foran hver serve. Særskilt viktig er dette i tie-break.
Hvis man ikke kan bli enig om stillingen, noe som kan skyldes at man ikke husker på grunn av lange ballvekslinger, avbrudd på grunn av regn osv., er regelen den at man spiller om igjen fra foregående poeng.
Eksempel:
A sier det står 30-15, B mener 15-30. Blir man ikke enige, strater man om igjen på 15-15, og begge får en ny sjanse.
Same regelen gjelder for games og sett.

6. Upassende språkbruk
Det er ikke tillatt å kjefte på medspiller eller motspillere. Hold generelt språkbruket på banen anstendig.

Kilde: Norsketennisveteraner.noVBTKs mosjonistserie og USTA «The Code» (PDF).

  2 comments for “Spilleregler – de uskrevne reglene

Comments are closed.